På flere områder har brudeparet mulighet til å velge. Derfor bør
prest/kantor og brudepar starte planleggingen av kirkebryllupet i god
tid.
Domprost Knut Andresen i Nidarosdomen har i en kronikk i
Fædrelandsvennen 26. juni oppsummert de nye valgmulighetene i åtte
punkter:
1. Skriftlesninger. Det listes opp en rekke
forslag i ordningen. Men i praksis står nå hele Bibelen til disposisjon
for å finne tekster som passer for det bryllup det gjelder. Hva skal
leses? Er det tema som betyr noe spesielt for brudeparet? Er det noe
brudeparet vil legge spesiell vekt på?
2. Skriftlesningene kan leses av medlemmer av
bryllupsfølget. Hva ønsker brudeparet? Skal bror eller søster lese? Mor
og/eller far? Forloverne? Venner? Andre i familien? Eller vil
brudeparet helst at presten skal lese?
3. Ekteskapsløftene kan inngås med to
valgmuligheter. Første valgmulighet er den samme som tidligere, med to
spørsmål til hver av brudefolkene. Som andre valgmulighet innføres at
brudefolkene selv kan fremsi ekteskapsløftene. Det skjer ved at
brudgom/brud selv gjentar etter presten: Jeg tar deg inn til min
ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og
onde dager inntil døden skiller oss. Hva ønsker brudeparet?
4. Overrekkelse av ringer. Det har vært mulig
også tidligere å ta på ringene under seremonien. Men nå innføres i
tillegg muligheten til at brudgom og brud ledsager overrekkelsen av
ringene ved selv å fremsi følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne
ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. Hva ønsker
brudeparet?
5. Forbønn for brudeparet. Også etter den gamle
ordningen kom brudeparet fram til alterringen og knelte under
forbønnen. Men nå innføres for det første mulighet til å velge mellom
to ulike forbønner. For det andre kan det tilføyes en fritt formulert
bønn - som f. eks. brudeparet selv har
skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om
livet som ligger foran. For det tredje gis det mulighet til lystenning
under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne?
Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? For det fjerde kan det
synges en bønnesalme mens brudeparet kneler på alterringen. Hva ønsker
brudeparet?
6. Musikk/symbolhandlinger. Her fastsetter den
nye ordning følgende: Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke
med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis
mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer
personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker
brudeparets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig
tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra
vedkommende kirkesamfunn.
Rammene for det hele er fremdeles at enkeltelementer i seremonien som
musikk, opplesning og andre innslag skal utformes i samsvar med at et
kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men
det er nå åpnet for en kreativ arena, der brudeparet i sterkere grad
enn tidligere skal få gi seremonien sitt personlige preg. Hva ønsker
brudeparet?
7. Bryllupsmesse. Fra den romersk-katolske
kjenner vi at et kirkebryllup alltid feires som en messe, dvs. at det
inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå innføres dette som en mulighet
også i vår kirke. Ønsker brudeparet en bryllupsmesse?
8. Prosesjonene. Spørsmålene er i dag gjerne:
Skal brudeparet gå inn sammen eller skal bruden og hennes far gå
sammen? Skal det være med brudepiker og brudesvenner? I veiledningen
til den nye ordning heter det: Dersom det er ønskelig, kan brudeparet,
en eller begge, forloverne, representant (er) for familiene, liturg
(dvs. prest) gå inn i kirken i prosesjon. Hva ønsker brudeparet?
Se ordning for vigsel her
Vigsel 
